Er saken akutt?

Å avklare hvor akutt en konflikt er, handler hovedsakelig om en bedømmelse av hvorvidt den unge er i fare og om vedkommende må ha umiddelbar hjelp. En slik vurdering skal gjøres med utgangspunkt i informasjonen som den unge gir.

Det er politiets ansvar å gjennomføre trusselvurderinger i saker som har med vold å gjøre. Men siden den som tar kontakt kan være i fare allerede ved det første møtet, er det viktig at du som fagperson, enten som lærer for en elev eller representant for hjelpeapparatet, også er rustet til å vurdere hvor akutt konflikten er.

Som hjelp til å strukturere den første informasjonen du har fått, kan du stille deg følgende spørsmål:

  • Er det fysisk og/eller psykisk vold inne i bildet?
  • Er konflikten stabil, eller er den eskalerende?
  • Er det en akutt konflikt som gjør at den unge ikke kan gå hjem etter møtet uten fare for alvorlige represalier fra familien?
  • Er det fare for at vedkommende kan bli isolert, tvunget med til utlandet og/eller tvunget til ekteskap i nær framtid?

Det er viktig å skille mellom personer under og over 18 år. Dette er avgjørende for hvilke instanser som skal ta ansvar for eventuelle tiltak. Dersom den unge er under 18 år og det er mistanke om at vedkommende blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt i hjemmet, har hjelpeapparatet plikt til å melde fra til barnevernstjenesten. Opplysningsplikten kan altså gjelde til tross for at konflikten ikke vurderes som akutt.

I en akutt konflikt der den unge ikke kan dra hjem, er det barneverntjenesten eller barnevernsvakta som fatter midlertidig vedtak om plassering av den unge utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-6 annet ledd. Ved akuttsaker er det altså politiet og/eller barnevernet som skal kontaktes.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.

Kompetanseteamet veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel politi, barnehager, skoler, asylmottak, helsestasjoner, barnevernstjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI.

Er du usikker og trenger å drøfte saken?

Du kan ta kontakt med Kompetanseteamet eller Røde Kors-telefonen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.