Ved mistanke om kjønnslemlestelse

Er du helsesøster, sykepleier, psykolog eller lege? Alle som jobber med barn og unge bør være årvåkne, men helsetjenesten har et særlig ansvar for forebygging og behandling av kjønnslemlestelse.

Helsepersonell skal bidra til:

  • å forebygge kjønnslemlestelse av jenter som har bakgrunn fra land hvor kjønnslemlestelse praktiseres,
  • at aktuelle personer får god informasjon om lovforbud, helsekonsekvenser og helsehjelp i tilknytning til kjønnslemlestelse, og
  • at personer som trenger det får nødvendig helsehjelp og behandling i tilknytning til kjønnslemlestelse.

Helsedirektoratet har utarbeidet tilrettelagt informasjon om helsekonsekvenser og helsehjelp ved kjønnslemlestelse. De har også utarbeidet en veileder der ett av tiltakene er tilbud om samtale til jenter og foreldre med aktuell landbakgrunn, i regi av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Formålet med tilbudet er at det skal virke forebyggende og bidra til å identifisere behov for helsehjelp hos jenter som allerede er kjønnslemlestet. Det kan tilbys en frivillig underlivsundersøkelse. Det tilbys også gjenåpning for alle som er kjønnslemlestede, og som ber om det.

Helsedirektoratet: Forebygging og behandling av kjønnslemlestelse (PDF)

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har den nasjonale kunnskapsfunksjonen mot kjønnslemlestelse. Se NKVTS’ veiviser om kjønnslemlestelse. Her finner du mer informasjon om temafeltet og råd til arbeidet. Blant annet er det tilgjengeliggjort materiell utviklet av det tidligere OK-prosjektet.

For mer informasjon om helsekonsekvenser, hvem som kan være i målgruppen, hvordan gå frem ved mistanke eller hvilken helsehjelp som er aktuell: