Å leve med krysskultur

Krysskulturelle barn

Er barn og unge som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av barndommen.

En slik oppvekst innebærer at de unge formes av og oppdras etter flere sett med språk, kommunikasjonsregler, verdier og verdenssyn. Noen gjelder hjemme, mens andre gjelder utenfor hjemmet. Dette gjør at de ofte må forholde seg til ulike og motsetningsfulle forventninger, krav og føringer om sosiale normer og oppførsel. I tillegg preges hverdagen deres gjerne av flytting over landegrenser og transnasjonale forhold.

En krysskulturell barndom gir tilgang på mange ressurser, muligheter og ferdigheter, men kan også være krevende for identitet og tilhørighet. For dem som må forholde seg til strenge regler om å leve etter prinsippene i kun en av sine kulturer, og som monitoreres i form av press, kontroll og sanksjoner, kan krysskulturelle dilemmaer oppleves problematisk.

Barn og unge som vokser opp med flere kulturer, trenger støttende voksne rundt seg som kan bidra til bevisstgjøring og aktivisering av ressurser.

For videre lesning om krysskulturelle barn, kan du lese boken «Identitet og tilhørighet. Om dilemmaer og ressurser i en krysskulturell oppvekst», skrevet av Lill Salole.

Skylappjenta

Kortfilmen Skylappjenta er laget av skuespiller og regissør Iram Haq. Den illustrerer krysskulturelle dilemmaer, press og umulige valg. Bruk den gjerne som en læringsressurs – i samtaler med unge eller i gruppe- og undervisningssammenheng. Se filmen, les Iram Haqs egne tanker, og bruk våre forslag til refleksjonsspørsmål.

Jeg ønsket å finne ut hva som skjer dersom man velger utradisjonelt og hva det koster å ta et slikt valg. Temaet er alvorlig, derfor har jeg valgt å sette hele historien på spissen ved å fortelle det som en fabel. Jeg har lekt med klisjeer og fordommer fra begge kulturer. Jeg har brukt kjente eventyr og karakterer for å fortelle en vanskelig og moderne historie som handler om dagens unge i vesten med tokulturelle konflikter. Dette har jeg bevisst gjort for at det skal være lett tilgjengelig for folk og at de gjennom underholdning og eventyrfortelling kan få en bredere forståelse av hva enkelte i vårt samfunn sliter med.

Skylappjenta bestemmer seg for å forlate familien sin for frihetens skyld. Dette er ingen enkel avgjørelse med tanke på at hun er nødt til å kutte alle de sterke båndene til familien. Nordmannen står med hjertet i hånden, bokstavelig talt, som den reddende prinsen. Det Skylappjenta ikke vet, er at hun brått kommer til å bli forlatt og dermed stå igjen alene. Dette blir fort et vanskelig valg da hun ikke lenger har verken familien eller Nordmannen i ryggen.

Skylappjenta blir nødt til å finne ut av livet på egen hånd. Det finnes mange jenter med innvandrerbakgrunn som står igjen alene og som opplever psykisk og fysisk vold i vårt samfunnet og derfor håper jeg at denne lille historien her vil være med å sette fokus på ungdom som blir utsatt for et press de ikke skal bære.

– Iram Haq, forfatter, skuespiller og regissør

Refleksjonsspørsmål

• Hva symboliserer skylappluen?
• Hva tenker dere på som typisk norsk, og hva opplever dere som typisk «utenlandsk» i filmen?
• Hvorfor kan det å bli «for norsk» oppleves skremmende for noen innvandrerforeldre?
• Hvorfor og hvordan føler jenta seg dratt mellom ulike forventninger?
• Hvorfor sier bestemor at jenta ikke er norsk?
• Har filmen en lykkelig slutt?

Spørsmålene er utviklet av minoritetsrådgiver Katarina Sirris Karantonis.