Bekymring rundt utenlandsreise

Ved fare for kjønnslemlestelse, tvangsekteskap eller lengre, ufrivillige utenlandsopphold, er det aller viktigst å forsøke å unngå utreise. Utsatte kan bli etterlatt eller innesperret, og norske myndigheter har begrensede muligheter for å hjelpe.

Hvert år er det flere elever som ikke møter opp i norske klasserom ved skolestart, eller ikke kommer tilbake fra ferier i utlandet. Noen står i fare for å bli giftet bort eller etterlatt mot sin vilje. Kommuner og skoler har et særlig ansvar for å følge opp elever som uteblir.

Her er noen råd om hva du kan gjøre hvis du er bekymret for et planlagt utenlandsopphold.

Jobber du med barn og unge i risiko?
Dersom du er bekymret for en ungdom som skal reise til utlandet, bør du:

  • snakke med vedkommende og drøfte med erfarne fagfolk
  • ta kontakt med barneverntjenesten eller politiet
  • notere adresser og telefonnumre til dit den unge skal reise
  • snakk om mulige støttepersoner og nettverk i Norge og destinasjonen
  • be om kopi av pass og reisedokumenter

Dersom reisen allikevel gjennomføres, kan du informere om plikt til å melde ifra til politi eller barnevern om hva som skal gjøres hvis den unge ikke kommer tilbake til planlagt tid. Vær oppmerksom på at dette kan gi en falsk trygghet og at norske myndigheter har begrensede muligheter til å hjelpe etter utreise.

Voksne som jobber med barn og unge, og har grunn til å tro at noen er i utlandet mot sin vilje, skal melde fra til barnevernet og/eller politiet.

Verktøy og aktører

Se «For deg som trenger hjelp», utviklet av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

I enkelte land er det etablert samarbeid med utenriksstasjon/integreringsrådgivere. Disse kan ikke bistå med mer enn informasjon og konsulær støtte, men kan være spesielt nyttige i forebyggende sammenheng. For mer om ordningen med integreringsrådgivere, se Råd og hjelp.

Integreringsrådgiverne kan bidra med informasjon om bl.a. kulturelle forhold og ekteskapstradisjoner i den utsatte ungdommens opprinnelsesland. Slik informasjon og kunnskap gir ofte et godt grunnlag for råd og tiltak. Samarbeid med integreringsrådgiver har vist seg særlig nyttig for å avklare hvordan forholdene er lokalt i det landet eleven skal reise til.

Blir du kontaktet av en ungdom som blir holdt i utlandet mot sin vilje?

  • Instruer om å ikke gjøre noe som øker konfliktnivået. Målet er først å komme trygt hjem.
  • Fortell at ambassadene har retningslinjer for saker som dette, og at hun eller han skal be om hjelp der dersom det er mulig å komme seg dit. Gi kontaktinformasjon til ambassaden.
  • Få en så nøyaktig stedsbeskrivelse som mulig.
  • Få informasjon om husstand, adresse og fasttelefon.
  • Få en beskrivelse av hvem som er i huset.
  • Hvordan er rutinene i huset?
  • Snakk sammen om hvordan dere kan holde kontakt.

For kontaktinformasjon til integreringsrådgivere og andre aktuelle hjelpeinstanser se Råd og hjelp