Hva er æresrelatert vold?

Æresrelatert vold forstår vi her som vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier med sterke kollektivistiske og patriarkalske verdier. Jenter er særlig utsatt fordi deres seksuelle atferd er uløselig knyttet til familiens ære, og fordi uønsket atferd kan påføre hele familien skam. Gutter blir også utsatt for æresrelatert vold.

I noen familier handler vold og kontroll om å ivareta eller gjenreise ære. Å miste ære og anseelse går ikke kun ut over en person, men en hel familie og et helt miljø. Vi kan si at æren er kollektiv.

En families eller gruppes ære er særlig knyttet til å bevare jenters jomfrudom og dydighet. Vanære er knyttet til tap (eller rykter om tap) av jenters dydighet. Gutter kan også ha strenge føringer for hvordan de skal oppføre seg, hva de skal bruke tiden sin på og hvem de skal være sammen med. I tillegg kan de få i oppdrag å passe på at deres søstre og kusiner følger gruppens regler.

«All vold fremstår i en kontekst. Denne konteksten påvirker voldens vesen, dens konsekvenser og hvilken hjelp de involverte trenger.»

– Judith van der Weele og Harald Jørgensen

All vold skjer innenfor spesifikke kulturelle rammer. For å fange opp signaler på vold og yte god hjelp, er det viktig å vite noe om hvilket verdenssyn, hvilke normer og hvilke verdisett som gjelder i barnets liv. Det anbefales å kartlegge mekanismer som gjelder for personen.

Kollektivisme

I tillegg til kunnskap om voldens mekanismer, er det derfor nyttig å vite noe om hva det vil si å vokse opp med en kollektivistisk mentalitet, samt ulike idealer om kjønnsroller, høflighet og sømmelighet. Alle familier er forskjellige, og det er viktig å utforske hvordan det er for den aktuelle familien og deres miljø.

• Individualisme kjennetegnes av at hensynet til individet går foran gruppen. Uavhengighet, selvstendighet og autonomi står høyt i individualistisk orienterte samfunn og miljøer.
• Kollektivisme kjennetegnes av at hensynet til gruppen går foran individet. I kollektivistiske samfunn, familier og miljøer, regnes gjensidig avhengighet og fellesskapet som sentrale idealer. Innenfor en individualistisk setting er det ofte kjernefamilien som er enheten, mens det innenfor en kollektivistisk setting er storfamilien og en større gruppe å hensynta.

Til ettertanke

Ikke all vold som skjer i minoritetsfamilier kan knyttes til kultur eller religion. Migrasjonsstress, flukterfaringer, tap av språk, status og kjente referanserammer er risikofaktorer. Også utfordringer knyttet til det å komme til et nytt land, manglende inkludering, diskriminering, sosioøkonomisk status og helsetilstand vil spille inn.

Også vold i majoritetsfamilier kan handle om opplevd tap av ære, ansikt og anseelse. Men det snakkes sjelden om på den måten. Dermed fremstår det ofte i den offentlige debatten som at det kun er andre som har kultur, og at såkalte familietragedier kun hender med dem som har etnisk norsk bakgrunn.