Hva er kjønnslemlestelse?

Kjønnslemlestelse er vold i nære relasjoner, og praksisen er forbudt ved norsk lov.
De som utsettes for kjønnslemlestelse kan trenge fysisk og psykisk helsehjelp.

Kjønnslemlestelse forstår vi her som et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Kjønnslemlestelse er et alvorlig overgrep, med store fysiske og psykiske konsekvenser for de som blir utsatt. Skadevirkningene kan være meget alvorlige, også i voksen alder.

Inngrepene er forbundet med intens smerte og blødninger. De kan føre til infeksjoner, kroniske smerter, seksuelle problemer, psykiske problemer, fødselskomplikasjoner, og økt fare for dødfødsler. Dette fører i økende grad til behov for fysisk og psykisk helsehjelp og seksuell rådgivning.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) skiller mellom fire ulike typer kjønnslemlestelse:

  • Klitoridektomi (Type I): Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris.
  • Eksisjon (Type II): Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris og indre kjønnslepper, med eller uten fjerning av vev fra ytre kjønnslepper.
  • Infibulasjon (Type III): Innsnevring av skjedeinngangen ved at deler av kjønnsleppene (indre og/eller ytre) skjæres bort og sys eller føyes sammen slik at det dannes et hudsegl som stenger skjedeinngangen. Ofte fjernes også deler av klitoris.
  • Uklassifisert (Type IV): Alle andre skadelige inngrep i kvinners kjønnsorgan av ikke-medisinske årsaker, for eksempel prikking, gjennomhulling, skjæring, skraping eller brenning.

Det finnes videre underkategorier av disse typene, som er spesielt nyttige ved forskning og medisinsk klassifikasjon.

Praksisen er forbundet med tradisjonelle og kulturelle normer knyttet til idealer om blant annet skjønnhet, kyskhet og renhet. Noen studier viser at holdningene til kjønnslemlestelse ser ut til å endre seg etter noen års opphold i Norge, men funnene er ikke entydige. Lovregulering, informasjonstiltak og dialogarbeid er viktige innsatsområder for å bidra til holdningsendringer på sikt og forebygge nye tilfeller. Det vil fortsatt være innvandring til Norge og ankomst av flyktninger fra land som praktiserer kjønnslemlestelse. Forskere antar at økt kunnskap om blant annet helseplager vil bidra til at foreldre vil motsette seg at døtrene deres blir kjønnslemlestet.

For mer informasjon om symptomer, årsaker og arbeid mot kjønnslemlestelse, se temasiden en veiviser på nkvts.no.

LOVVERK

Straffeloven § 284. Kjønnslemlestelse
Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte. Samtykke fritar ikke for straff. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehager, barnevernet, sosialtjenesten, helse- og omsorgstjenesten, skoler, skole- fritidsordninger og trossamfunn, som ved anmeldelse eller på annen måte unnlater å søke å avverge en kjønnslemlestelse. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk.

Straffeloven § 285. Grov kjønnslemlestelse
Grov kjønnslemlestelse straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om kjønnslemlestelsen er grov skal det særlig legges vekt på om inngrepet har hatt til følge:

a) sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, jf.§ 274,
b) en uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller
c) død eller betydelig skade på kropp og helse.