Hva er negativ sosial kontroll?

Negativ sosial kontroll forstår vi her som ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer.

Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.

Negativ sosial kontroll kan handle om konflikter som gjelder valg av venner, kjæreste, seksualliv, kjønnsidentitet eller seksuell orientering. Det kan også handle om frykt for at familie og miljø skal tape ære ved at barna ikke oppfører seg «ordentlig» eller blir «for norske», og at de blir utsatt for ryktespredning og utstøting fra eget miljø. Denne kontrollen kan ta psykiske, materielle, verbale og/eller sosiale former. Konsekvensene for personer som blir utsatt for negativ sosial kontroll kan for eksempel være psykiske helseproblemer og traumereaksjoner.

Felles for alle utsatte for negativ sosial kontroll, uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn, er at det handler om frihetsbegrensninger som bryter med rettighetene deres og norsk lov.

Over landegrenser

Negativ sosial kontroll utøves også overfor barn og voksne over landegrensene. Familier i Norge kan være utsatt for press fra slektninger i opprinnelseslandet når det gjelder alt fra oppdragelse til beslutninger om ekteskap.

Det skjer også at barn og ektefeller etterlates i utlandet mot sin vilje, ofte fratatt penger og pass. Når det gjelder barn eller ungdom kan det handle om at familien vil få dem ut av et dårlig miljø eller skoleproblemer, eller at familien i Norge sliter. Det kan også være at foreldre ønsker at barna skal bli bedre kjent med opprinnelseskultur, storfamilie og språk.

Dersom unge blir ufrivillig etterlatt i utlandet over lengre tid, kan det i tillegg til psykiske påkjenninger føre til tapt utdanning, tapte norskkunnskaper og vanskelig tilgang til det norske arbeidsmarkedet.

Lukkede trossamfunn

Sosial kontroll skjer i alle slags miljøer og kulturer. Unge som vokser opp i lukkede trossamfunn kan også oppleve negativ sosial kontroll. Dette kan skje i form av overvåkning eller sanksjoner, straff og isolering, dersom de bryter med familiens eller gruppens normer og regler.

«Når det handler om å få folk til å slutte og gjøre noe de vil gjøre, eller gjøre noe som de ikke vil gjøre. Det er da den sosiale kontrollen kan bli farlig for den personen som utsettes for det.»

– Marie Haavik, tidl. spesialrådgiver på RVTS Øst

Noen indikatorer på at et barn eller ungdom kan være utsatt for negativ sosial kontroll:

• er ikke med på sosiale arrangementer
• er ikke til stede på sosiale medier
• drar rett hjem etter skolen
• fravær fra skolen
• blir fulgt til og fra skolen av eldre søsken eller foreldre
• blir overvåket av eldre søsken, foreldre eller slektninger
• svarer ikke på meldinger etter skoletid (det kan være et tegn på at mobilen er konfiskert)
• får ikke delta på gymtimer eller svømming med annet kjønn
• begynner å kle seg annerledes
• lever et dobbeltliv, skifter klær før og etter skolen
• andre i familien har kontroll over ungdommens penge-, mobil- og nettbruk
• får ikke lov til å ha kjæreste eller treffe venner
• får ikke lov til å fortsette med videre utdanning
• prøver å skjule et hemmelig kjæresteforhold
• har søsken som blir giftet bort mot sin vilje
• tidlig inngått ekteskap hos søsken
• er tatt ut av skolen av foreldre/verger
• søknad om lengre ferie
• kommer ikke tilbake fra ferien til skolestart
• plutselige forandringer i familien
• gjør det veldig bra på skolen for å kjøpe seg tid fra fremtidig ekteskap
• utagerende oppførsel

Husk: Endringer skjer gjerne i kjønnsmoden alder.

Indikatorene er basert på innspill fra en politibetjent, psykolog ved Enerhaugen familievernkontor, rådgivere ved Røde Kors-telefonen og minoritetsrådgivere ved videregående skoler.