Vold i nære relasjoner

Tegn og symptomer på at barn og unge lever med vold er like, uavhengig av kulturbakgrunn. Skadene og konsekvensene er like omfattende, og behovene er de samme. For å yte god hjelp er det likevel viktig å vite noe om sammenhengen volden skjer i.

«[Vold er] tilsiktet bruk av fysisk kraft eller makt, faktisk eller ved hjelp av trusler, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller mot en gruppe eller et samfunn, som enten resulterer i eller har stor sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykologisk skade, feilutvikling eller deprivasjon.»

(Krug et al. 2002) Verdens helseorganisasjon, WHO

I arbeid med vold i familier, bruker vi ofte Alternativ til vold sin definisjon:

«Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre som den vil.»

– Psykolog Per Isdal, Alternativ til vold

Det er vanlig å skille mellom forskjellige typer vold:

 

  • Fysisk vold er handlinger som skader eller smerter direkte på kroppen. Det er alt fra å holde noen fast eller gi ørefik, sparke, slå, klype, klore, bite, dytte, lugge, ta kvelertak etc, til våpenbruk, tortur og drap.
  • Psykisk vold virker gjennom å skremme, ydmyke, kontrollere og isolere. Denne kategorien inneholder handlinger som utskjelling, utstrakt kontroll over andres bevegelser, direkte og indirekte trusler, forhør, overvåkning, latterliggjøring, kjefting og nedvurderende ytringer (verbal vold).
  • Materiell vold innebærer blant annet å knuse gjenstander, slå i veggen eller bordet, kaste mat eller lignende, ødelegge den andres personlige eiendeler.
  • Seksuell vold innebærer voldtekter og seksuelle overgrep, men også andre krenkende eller fornedrende seksuelle handlinger, eller måtte være vitne til dem.
  • Latent vold er trusselen om vold, dersom den utsatte ikke gjør som voldsutøveren ønsker. Kan være vanskelig å få øye på for andre, fordi den handler om hentydninger til tidligere voldshistorie, som utenforstående ikke kjenner.
  • Økonomisk vold er kontroll over den voldsutsattes økonomi, eller trusler og tvang i økonomiske spørsmål.
  • Digital vold er psykisk vold i sosiale medier, på mobiltelefonen, sporing og kontroll av digitale ting og tjenester (f.eks digitale låser, lys og ovner koblet til nettet).
  • Strukturell vold omhandler ulike former for sosial utstøting, isolering, ryktespredning og stigmatisering.

Vold har dermed mange ulike former og uttrykk. Ofte er det også glidende overganger mellom disse voldsuttrykkene. Det er viktig å være klar over at psykisk vold og frykt kan være like skadelig som fysisk vold, og at å være vitne til vold også er å være utsatt for vold.

Noen barn og unge, både med minoritets- og majoritetsbakgrunn, lever dessverre med slike overgrep i sine nære relasjoner. I noen tilfeller er volden en systematisert del av oppdragelsen. Å bli utsatt for vold under oppveksten kan forstyrre barns utvikling, blant annet deres tilknytningsmønster.

I noen familier er kulturelle momenter som ære, dydighets- og lydighetskrav, patriarki og kollektivisme sentrale beveggrunner for familievolden. Det gjelder både for barn som har bakgrunn fra andre land, men det kan også gjelde for eksempel etnisk norske unge som vokser opp i lukkede trossamfunn. I andre familier kan det være sosioøkonomiske forhold, psykisk helse eller migrasjon som utløser volden.

Hva behøver barn og unge som er utsatt for vold?

  • at volden stopper
  • tausheten brytes
  • omsorg og tålmodighet
  • trygge voksne som spør, tåler å høre det de har å fortelle, og tør å handle
  • å få bekreftelse på at deres erfaringer er gyldige
  • å få vite at det ikke var deres feil
  • å få muligheten til å bearbeide avmaktsfølelse i trygge omgivelser
  • å komme ut av destruktive måter å mestre volden
  • å lære at vold ikke er akseptabelt
  • å lære at det finnes alternativer til vold

Noen signaler på at barn og unge kan være utsatt for vold og omsorgssvikt:

  • forandring i oppførsel
  • manglende engasjement og punktlighet
  • mareritt
  • konsentrasjonsvansker
  • fravær på skolen
  • isolering
  • tillitsproblemer
  • grenseløshet
  • rømmer hjemmefra
  • ambivalens
  • søvnforstyrrelser
  • løgn og manipulasjon
  • endret klesstil/omgangskrets
  • depresjon
  • angst
  • uttrykker uro/bekymring for kommende fridager
  • selvskading og selvmordsforsøk
  • spiseforstyrrelse
  • vondt i hodet, magen eller muskel- og skjelettplager (søker fri fra gym, har mye fravær eller forteller/viser økning i slike typer plager)

Man kan også ofte se tilsvarende tegn hos søsken og andre i familien.